|
Altså.
Lørdag var den store dagen, og Esa - koordinator og hyttefixer - skulle
samle troppene (vel, vi skulle i hvert fall møtes på Kongsberg) for en
felles tur før slaget tok til. Mange møtte opp, jeg har nok glemt navnene
på alle... men la meg se... Esa, Pepita & Laura (to finske jenter som
kom i ens ærend fra Stockholm dagen før),Dan - også fra Sveariket, KAS,
Jørn, Christer, EZ, race-Gønner & Gry, .david, Morten, Trond, Claes...
jeg har sikkert glemt noen..! Dan kjørte sin kliss nye 748SPS. Frøktelig
lekker sak, det der... Og så fikk jo gutta endelig beskue min nye "baby"
;) Tror kanskje noen hadde begynt å tvile på at jeg virkelig hadde skaffet
meg en Triumph :)
Esa skulle flytte fra Norge, etter 18 år i dette nisselandet! Hans motto
er "Life begins at 200", og han mener det. Denne turen ble også
hans avskjedstur med DoDerne. Drekkinga litt senere på kvelden var også
for å sørge over at vi mister vår egen Flying Finn from Meheia :-(
|
Esa's Sorte Drøm..
|
I hvert fall. Det ble en runde over Buskeruds og Telemarks li og fjell,
de fleste tok en runde over Gaustadtoppen (hm. alle unntatt meg, når jeg
tenker meg om). Jeg var ikke med der, men det hadde visstnok vært en flott
tur! Jeg måtte returnere til De Dype Skoger for å plukke opp mat & ting,
og siden Sprinten ikke er egnet for slike laster måtte nok 505'en til
pers. Jeg skar av før Bolkesjø, og returnerte via Notodden - forsåvidt
en koselig solo-tur den siste biten :-)
|
|
Esa, sjefen, loset gjengen avgårde fra Kongsberg. I et et anfall av bevisstløshet
i gjerningsøyeblikket la jeg meg på hjul med DoD-RT. Det gikk kort tid
før jeg våknet og skjønte at her hadde jeg ingenting å gjøre. Derfor slakket
jeg av, ventet på de to finske jentene, før jeg la meg etter dem oppover.
Morsomme veier! Lauras NSR 125cc kunne ikke holde følge med de større
syklene, men hun hadde ikke nevneverdige problemer med svingene! Snart
så jeg DoD-RT + +, de hadde stoppet på en stor gruslagt rasteplass/utsikt.
Hjelmer var allerede tatt av ;) Klok av skade bremset jeg forsiktig ned,
og hadde stoppet før jeg svingte inn på plassen. (Ikke spør hvordan jeg
vet dette....). Men av en eller annen grunn måtte grusen ha kommet brått
på Pepita. Vet ikke hva som egentlig skjedde, men plutselig så jeg hennes
Kawa ER-5 skli sidelengs nedover plassen, og i brøkdelen av et sekund
trodde jeg den kom til å feie med seg flere av de parkerte syklene :-O
Heldigvis gikk det bra, Givi-bagene hennes tok av for det aller meste.
Mange mannfolk ilte til for å reise opp sykkelen, og Pepita var uskadet.
Jeg var fornøyd med en 30-milstur den dagen, i strålende vær! Forresten,
glemte jeg å nevne været? Etter *uker* - og da mener jeg *mange uker*
- med drittvær, regn & storm & tåke etc., fikk vi et aldeles nydelig vær
den helga! Strålende solskinn, og ikke så verst temperatur heller. Etter
min solo-tur hjem, var det å hoppe i normal bekledning, stashe 505'en
full av mat & ting, få den i gir og komme seg avgårde.
|
|
De sykkelløse & syke...
De røde syklene var i flertall?
|
Da jeg ankom hytta hadde mange dukket opp allerede, de sykkellølse &
syke ;)
Chris - 1 vraket FJ1100 + 1 vraket VF1000FII
Martin - fremdeles på krykker etter at han kræsjet sin FJ i August
Bjørn - sykkelløs
Kai - lett haltende etter kræsj et par uker før, sannsynligvis vraket
YZF600R.
Merete - forkjølet, ville ikke provosere den ved å sitte på med Thomas
Bamsen - Uvisst av hvilken grunn stilte han uten sin chromede 1400 Intruder
:(
Åse - slapp husbond løs med Sinte Lille Sennepsfrø :)
Men Axel, *han* var der med sin splitter nye ZX9 - *nydelig* blåfarge!
Og så - party, party, party!
|
|
Hytta er ikke utstyrt med moderne detaljer som strøm. Og det blir tidlig
mørkt på denne tida av året. Litt slapp planlegging gjorde at vi ikke
kom i gang med grilling før det skumret. Men, som noen fornufting nok
påpekte, kanskje like bra - så slapp vi å *se* de blodige kjøttstykkene
vi hadde i oss! Selen ble en gledelig overraskelse for mange. Noen likte
den ikke, andre ville ikke prøve. Men alle marinerte selbiffer gikk med!
De umarinerte ble ikke så populære. Noen mente det minnet om nyrer (som
jeg aldri har smakt, og aner ikke om det stemmer) Jeg vet ikke helt hvordan
jeg skal beskrive det.... mørt, saftig. Litt viltpreg...
|
| |
|
|
Kvelden forløp ifølge boka. Drekka, GPP, synge, drekka - repeat. Enkelte
av sangene gjør seg veldig dårlig på trykk! Det er noen av de groveste
visene jeg har hørt ;-) Barbarisk, er en passende beskrivelse. Men så
er vi vikinger, også! Alle oppnådde etter hvert en respektabel promille,
og de av oss som var i stand til å stå oppreist kunne beundre en usedvanlig
vakker stjernehimmel. Jeg kan ikke huske siste gangen jeg så melkeveien
på klart. En himmel fullstendig dekket av stjerner og planeter.
|
KAS & Fru KAS
Selfangeren, Bamsen m.fl.
|
|
Det morsomme med å være en av relativt få jenter i en sånn forsamling
er at jeg kan flørte hemningsløst med gutta ;D Det *kan* jo være at de
fant seg i det fordi utvalget var begrenset... Hva vet jeg.. Men jeg hadde
i hvert fall en særdeles lattermild og morsom aften! Tidlig leggetid etter
denne gjengens standard - rundt 3 om morran. Folk spredde seg til sine
forskjellige soveposer, i telt, eller for de heldige som hadde booket
seng - krydde innendørs. I ordentlig seng :)
|
|
Søndag morgen opprant på samme måte som lørdag kveld hadde endt, strålende
solskinn! Jeg hadde ikke sovet alt for godt i den ordentlige senga, i
den øverste køya, på et lite rom med 5 andre, med vinduene godt lukket....
zzzzzz..... trøtt....
|
|
IDYLL :-)
|
Folk samlet seg nede på stranda, og en ad-hoc frokost ble rigget på et
bord der nede. Og, Steinar har tydeligvis lagt merke til siggen min -
"Give me coffee, and no one gets hurt" :D - jeg ble prompte servert kaffe
& espresso - courtesy of Steinar & Bjørn. Menn etter mitt hjerte... Mer
GPP, mer latter, mer juging & skryting. Noen av oss blåste i alkometret
til KAS. Ikke overraskende - Esa bunnet måleren! Jeg for min del var så
og si på nullgrensa, i hvert fall langt over på den sikre siden. Men så
hadde jeg ikke drukket for mye heller. Faktisk var det fremdeles tre flasker
pils igjen.. Hodepinepiller & brus. Kaffe. Noen spiste skikkelig frokost
også.
|
|
Etter hvert hadde jeg bygget opp selvtilliten nok til å gløtte bort på
vrakgodset fra forrige kveld. Oh.... det er aldri direkte vakkert etter
et slag som det. Men, mange mennesker, mange hender. Snart lignet uteområdet
på det vi inntok lørdag ettermiddag - som forresten er et nydelig sted
ved Meheia, og et lite vann. Ikke langt fra riksveien, men veldig stille
og fredelig (etter at vi hadde dratt, i hvert fall). Jeg forlot åstedet
mens noen fremdeles ryddet. Men, samvittigheten var likevel ikke så verst,
etter å ha preparert og orget sel & ting for rundt 30 personer dagen før
:)
|
Dan i ferd med å forlate åstedet - sist
observert på sin 748SPS
|
|
Esa's avskjedsord til meg: "Hold nå den store svarte tingen din
oppreist, Grethe!" Jeg skal gjøre mitt beste. Esa har en svart CBR1000,
og en svart riesenschnauzer for å komplementere sykkelen! Vi to er enige
om hvilken farge en motorsykkel skal ha :) Hunden... han er en veldig
lydig hund, men hva hjelper det - når eieren kommanderer den til å jakte
på elendige, bakfulle DoD'ere! Lurer ham ut i vannet, bare for å få ham
til å riste av pelsen sin ved siden av en gjeng fredelige, frokostspisende
bikere!!
Sel'98 tok slutt, alle kom seg velberget hjem, og Esa er flyttet til
Finland.
Meheia er ikke den samme uten.
|
|
Tilbake til n.a.m-IRL
|
